Å oppdra en skjæreunge

Først litt advarsler og formaninger.

Klar til å forlate fosterhjemmet. I all fall fysisk…

Skjæreunger (og mange andre fulger) hopper ut/blir kastet ut av redet, noen ganger før de er helt klare til å fly. Spesielt trostunger kan man ofte se seint på våren (rundt slutten av mai), hoppe rundt på bakken. Så lenge foreldrene er i nærheten, og det ikke er noen umiddelbare trusler, bør man la disse være i fred. De vil lære seg å fly i løpet av alt fra et par timer til et døgn eller så

Hvis det derimot er åpenbart at ungen er for liten til å klare seg, eller man ikke ser noen voksne fugler i nærheten, kan man vurdere hva som er best å gjøre. De fleste andre fugletyper enn skjærer er svært vanskelige å fostre opp, og det beste kan i mange tilfeller være å la naturen gå sin gang. Det er brutalt, og trist, og kan være vanskelig å akseptere, men realiteten er jo at en stor andel av villfugler aldri vil vokse opp. En undersøkelse i Trondheim viser at omtrent halvparten av skjæreungene dør fra slutten av reirperioden til de er uavhengig av foreldrene ca. to måneder senere.

Det er også forbudt å holde ville dyr i fangenskap, og så kan man jo diskutere i hvilken grad det å fôre opp en fugleunge for så å sette den ut når den er klar for det vil falle inn under den loven.

I tillegg må man være klar over at det å påta seg det ansvaret det er å oppfostre et dyr er mye jobb, og vil kreve en god del av deg. Og som nevnt, mange fuglearter er svært krevende og sjansen for å lykkes er liten.

Skjærer derimot er ganske robuste, og ikke minst er de både smarte og stort sett greie å håndtere. De er morsomme, interessante og sosiale. Og de er nok definitivt de enkleste å ha med å gjøre hvis man først får sjansen. Erfaringsmessig (i alle fall min personlige erfaring) går det også forholdsvis greit å sette dem ut igjen. Skjærer er vant til å bo rundt mennesker, og selv om en gjenutsatt skjære vil være mye tammere enn sine helville søsken vil den fort lære seg å finne mat og klare seg på egenhånd. Men man må være forberedt på å holde dem i flere uker, så sjekk kalenderen og sommerferieplanene før man bestemmer seg for å hjelpe en skjæreunge. Det kan virke kjemperiktig i midten av mai, men så kommer juni, og så har man plutselig en ferietur på gang, og står der med et krek som fortsatt ikke kan klare seg selv, men som heller ikke kan bli med flyet til Roma…

Vær også oppmerksom på at når de blir større og særlig når de begynner å kunne fly, blir de ganske “bøllete”. De elsker å fikle på ting, hakke på dem, smake litt med nebbet osv. Og de flyr gjerne opp på bokhyller, lamper og andre ting, og de bæsjer over alt. Hvis man har naboer tett innpå, så er det også fort en fare for at de begynner å besøke disse hvis de får sjansen, så det kan være greit å avklare både naboforhold og parforhold før man tar inn et sånt dyr. Og rydd vekk de lett knuselige arvegjenstandene fra hyllene før flyvedyktighet inntreffer...

Er den gammel nok?

Så, hva er noen tegn på at det er for tidlig til at den kan klare seg selv?

Eggene legges gjerne i overgangen april/mai. Selvsagt litt avhengig av mat-tilgang og om det har vært en sein eller tidlig vår osv. De klekkes etter ca en uke, og i ytterligere et par uker holdes ungene varme av moren i reiret.
Når ungene er ca en måned gamle forlater de reiret, men blir fortsatt delvis matet av foreldrene, og når de er rundt 45 dager gamle kan de klare seg selv. Så om vi har kommet til begynnelsen av juni, så er sjansen stor for at ungen har forlatt reiret med vilje, og det er liten grunn til å gjøre noe med de som tar sine første skritt på ukjent grunn.

Det første man bør se etter er om den er alene. Hvis mer enn én unge har forlatt reiret, og de voksne fortsatt er i nærheten, er sjansen stor for at det er den store utvandringen som er på gang. Da bør man la dem være i fred, bortsett fra å forsøke å holde rovdyr unna, i den grad man kan.

Det neste er selvsagt å se om ungen “ser” klar ut. En skjære forlater redet før de lange halefjærne har vokst helt ut, men hvis den fortsatt i stor grad er dekket av dun eller ikke har skikkelige vingefjær, så har den ingen sjanse mot nabolagets katter, måker osv.

Et annet tegn på at den er for liten, er om den sitter trygt på kvister og greiner, og på bakken. Hvis man løfter den opp og forsøker å plassere den på en passende grein, klarer den å sitte skikkelig? Og på bakken — faller den bakover og virker svært ustø, så er den nok heller ikke helt klar til å håndtere livets mange farer.

“Vi tar den inn”

Dette er det store valget. Man avgjør at dette er en fugl som ikke vil klare seg selv. Som trolig vil dø i løpet av noen timer, eller maks et døgn, om man ikke redder den, og man er villig til å påta seg det ansvaret i noen uker framover. Så hva gjør man, når man står der med et lite vesen i henda?

Først og fremst bør den få et trygt sted som “sitt”. Vi har brukt en stor plastkasse. Midten av lokket har vi skåret ut, og erstattet med fuglenetting, sånn at den ikke er lufttett, men at den fortsatt kan stenges når fuglen blir større og mer selvstendig. Du kan i alle fall i starten dekke bunnen med f.eks. et håndkle, og legg nedi noen kraftige pinner/kvister. Pass på at de ikke kan rulle. Da har fuglen noe å holde seg i og sitte på, samtidig som det holdes lunt og er enkelt å rengjøre. For skjærer bæsjer. Mye. Etter hvert kan man bruke f.eks. sagmugg eller strø til fuglebur, smågnagere osv. hvis man heller ønsker det.

Med en grein kan den selv gå ut av kassa si når den vil.

Det viktigste er at det er noe som gjør det enkelt å holde rent. Håndklær kan man bare bytte og hive i vaskemaskinen en gang i døgnet eller så. Annen strø absorberer avføring bedre, men er også mer jobb å kvitte seg med.

Hvis du bruker hådklær ell., så forsøk gjerne å lage noen litt trange “rom” med bretter i håndklærne. De føler seg ofte tryggere hvis de kan legge seg og har noe mykt tett rundt seg.

Den første tida vil ikke fuglen bevege seg så mye, så det er ingen fare for at den hopper opp selv om man har en mindre eller lavere kasse. Men etter hvert vil den bli mye mer aktiv, og det er greit at den har litt mulighet til å bevege seg rundt også inne i kassa si, samtidig som den må være mulig å stenge når man ikke vil at den skal hoppe rundt. Et stort fuglebur er selvsagt også en god løsning dersom man har tilgang på det.

Rett etter at man har tatt den inn vil den naturlig nok være veldig engstelig. Men den kan likevel håndteres forsiktig når det er behov for det. Ofte vil de f.eks. ikke spise, og man må gjerne tvangsfôre dem en liten periode før de slapper av nok til at de blir enklere å mate. Det kan også være lurt å la den være så nær dere som mulig. La den venne seg til lydene, mennesker som går rundt, osv. Sett helst kassa litt høyt. I alle fall oppe på et bord. De er vant til å bo i et rede oppe i et tre, og ikke nede på bakken hvor de lettere føler seg truet.

Om man bruker litt tid sammen med den helt fra starten tar det ikke lang tid før den ikke lenger blir redd når man strekker en hånd ned i kassa og stryker den litt.

Mat

Så over til temaet mat. Skjærer er ganske altetende, og voksne skjærer spiser jo både kjøtt og frukt og bær og det meste de finner. I tillegg spiser de frø og korn og annen småfuglmat fra f.eks. fuglebrett og meisekuler. Men vi må huske at om våren er det lite frukt og bær tilgjengelig, så de lever da stort sett av en ganske kjøttbasert diett.

Skjærer spiser det meste, så de kan gjerne få smake når dere spiser, men fortrinnsvis mest naturlige råvarer.

Fra foreldrene får skjæreungene gjerne en deilig mos av edderkopper, insekter, biller og mark. Det er neppe noe du på enkelt vis kan eller vil gjenskape til dem. Vi har god erfaring med å gi dem alt fra rå kjøttdeig, rått eller kokt egg, banan, leverpostei og kornblandinger. De skal ha mest proteiner, men det kan være fornuftig å blande inn litt havregryn, kanskje rosiner osv også. Husk at små skjærer svelger maten hel, så tørre og harde ting må bløtes opp.

Noen tips:

• Rør sammen et rått egg. Bland litt av egget med litt havregryn eller knuste havrekjeks til en tjukk grøt. La det svelle og bland inn litt vann til en passe deigete konsistens. Her kan du også blande inn noen fruktbiter, bløte rosiner ell.

Dette er en fin blanding, særlig når den blir større. Men ikke lag for mye av gangen, og sett resten av egget i en tett boks i kjøleskap.

• Kok egg der du blander plomme og hvite før du koker dem:

Fordelen med denne måten å koke egg på er at du får jevnt fordelt hvite og plomme i alle bitene. Det meste av næringsinnholdet sitter i plommen, selv om hviten også inneholder en del kalium og natrium. Bitene blir også fastere enn ren hardkokt plomme, så de er enklere å mate med. Vi hardkoker egget, og deler det to ganger i en eggedeler (en gang på langs og en på tvers). Da får du passende eggebiter som inneholder “alt” og som glir ned på høykant.

Leverpostei er en fin rett som inneholder mye nyttig, men det er også en del salt i, så ikke gi den alt for mye. Og ikke velg hvitløkspaté med ekstra pepper…

Rent kyllingkjøtt (gjerne stekt, selv om det nok er mest for egen del, fordi stekt kylling er triveligere å håndtere), fisk osv kan de også godt få når de blir litt større og får et mer variert kosthold. Til å begynne med spiser de ikke så mye, så det er viktig at det de får inneholder det meste av det de trenger.

Drikke

I reiret drikker ikke ungene noe særlig, men blandingen de får fra foreldrene inneholder rikelig med fuktighet. For en unge man selv fôrer opp er det mindre fuktighet i maten, så den bør suppleres med vann. Den enkleste måten å gjøre det på er å bruke en pipette til å dryppe litt vann på tuppen av nebbet. Da vil den begynne å slikke i seg vannet, og ganske fort lærer den å åpne munnen og drikke av pipetten direkte.

Det er viktig å få i seg nok væske

Billige engangspipetter får man kjøpt på en del apoteker, Panduro og andre hobbybutikker osv.

Tvangsfôring

I alle fall det første døgnet vil ungen ofte være for redd til å spise noe særlig eller be om mat. Man kan teste litt ved å holde en finger over hodet på den, og se om den gaper og roper. Hvis den ikke vil spise, så bør man sørge for at den får i seg litt. Det enkleste til å begynne med er enten små kokte eggebiter (se over) eller leverpostei.

Til å begynne med kan det være greit å være to, da de ikke alltid er så enkle å ha med å gjøre.

• Sørg for at fuglen sitter trygt på et håndkle ell.
• Hold forsiktig over ryggen på fuglen så den ikke kan bevege seg bakover.
• Bruk to fingre, en på hver side av nebbet (men pass på øynene) til å presse nebbet forsiktig åpent.
• Dytt maten så langt nedover i halsen som mulig.

Med litt erfaring får man en teknikk som funker ganske godt. Men om ikke maten kommer langt nok ned vil de ofte spytte den ut. Bare prøv igjen noen ganger, så svelger den etter hvert.

Vi har noen ganger brukt for eksempel en tynn pinne, baksiden av en teskje ell. og festet en klump leverpostei i tuppen av den. Da er det lettere å komme helt ned i halsen. Ikke overmat den, gi den et par biter, og la den få litt ro en halvtime eller så, og gi den så et par biter til. Det viktigste er at den får i seg noe, og blir vant til at den faktisk får mat av dere.

Gi den litt vann med en pipette etter hver runde med mat, så hjelper du den både til å svelge og den får i seg fuktighet.

Mating

Så snart den begynner å føle seg trygg vil den åpne nebbet selv når den ser en finger over hodet, og det er bare å “slippe” maten ned i gapet på den. Det kan være lurt, særlig i begynnelsen, å støtte den litt i ryggen, så den ikke faller bakover når den lener hodet helt bak for å få tak i maten.

Det tar ikke lang tid før den begynner å rope og fortelle ganske klart og tydelig at den har lyst på mat. De kan virke helt umettelige, så man må kontrollere seg litt. Gi dem heller litt og litt — en eggebit eller to, en liten klump kjøttdeig osv, ganske hyppig, heller enn å la den spise til den ikke vil ha mer hver gang.

Ikke vanskelig å se at noen vil ha mat…

I reiret vil de jo få mat hele dagen, men de får mye, mye mindre enn det du klarer å gi. Husk at foreldrene må fordele det de fanger av småkryp på kanskje 5–6–7 unger. Men det betyr også at om du gir den en skikkelig frokost, så vil den fint klare seg hjemme alene en del timer mens du er på jobb. Men da må den også få mat med en gang man kommer hjem, så lag gjerne klart et måltid før du drar.

Snart vil du høre den rope på deg med en gang du kommer inn døra om du har vært “lenge” borte.

Det samme om natta. Alle som har skjærenaboer veit at de står opp ganske tidlig. Men selv små skjæreunger har ikke noe problem med å klare seg gjennom en vanlig menneskenatt hvis de fikk siste måltid litt seint på kvelden i forveien. Igjen er det lurt å ha gjort klar f.eks. et ferdig kokt egg kvelden før, så man kan gi den noen biter før man hopper i dusjen.

Det er selvsagt ikke ideelt, eller sånn de voksne skjærene gjør det, men man må jo fortsatt leve et menneskeliv parallelt med å være skjæreforelder.

Spise selv

Skjærer er smarte, så jeg vil anbefale å gi dem mat og vann fra den typen skåler man tenker å lære dem å spise og drikke av selv fra dag én. Ha matskåla ved siden av deg, og vis den at du plukker maten ut av den når du fôrer.

Vann pleier vi å fylle i små snaps/drammeglass f.eks. Det er viktig at glasset er stødig så det ikke velter, og så må det være stort nok til at fuglen får hele nebbet nedi når den begynner å drikke selv. Samtidig bør det være så lite at den ikke bruker det som badebasseng. Så fyller vi pipetten fra det glasset og lar fuglen drikke fra den inntil den begynner å dyppe nebbet i glasset og drikke selv.

Ikke helt stor nok til å spise selv, men den lærer hvor maten befinner seg.

Ganske fort vil den se hvor maten og vannet kommer fra, og forsøke seg litt på egenhånd. Når den begynner å spise helt selv er det fortsatt viktig at den ikke får alt for mye av gangen. Ha ferdig mat stående i kjøleskapet og ta frem en passende mengde og putt i skåla hver gang. Du trenger ikke varme maten til 37 grader eller noe sånt. Ta ut litt av gangen fra kjøleskapet, og la det stå i romtemperatur noen minutter så det ikke er iskaldt før det serveres.

Bytt vann ofte, det blir fort grisete når den skyller nebb og fjær i vannet sitt.

Soving

Fugler sover helt annerledes enn mennesker. Både har de mulighet til å sove med bare den ene halvdelen av hjernen av gangen. Man kan se det på at den lukker ett øye mens det andre er åpent. Og de sover gjerne mye kortere perioder av gangen. Helt ned i noen sekunder. Men de kan også sove dypt og “lenge”. Da faller gjerne hodet helt framover, eller den lener seg på noe passende foran seg. Noen ganger kan den også vri hodet bakover og begrave nebbet i fjærene på ryggen.

Livet til de minste ungene handler i stor grad om spising og soving, så den vil sove ganske mye til den blir litt større og mer aktiv. Og den vil ofte småsove noen sekunder etter å ha fått mat, før den våkner til igjen.

Sosialisering

Skjærer er ganske sosiale dyr. De er ikke så veldig glade i å være alene, så en lang arbeidsdag eller lange netter kan bli frustrerende for dem. Vi har forsøkt med både å sette ned et lite speil i kassa, og gi dem litt glinsende perler fra en snor de kan leke med, uten at jeg vil konkludere med at det har noen effekt. Men det skader i alle fall ikke. De er smarte og nysgjerrige, så litt stimuli blir i alle fall ikke feil.

Ellers pleier vi å la dem gå ganske fritt i leiligheten så lenge vi er hjemme. Legg ut noen håndklær eller aviser under der de liker å sitte, så kan de godt kose seg på stolryggen mens man ser TV eller ved siden av deg på skrivebordet mens du er på hjemmekontoret.

Du vil lære deg litt ulike lyder og kroppspråk de bruker for å signalisere at de vil ha “kos”. De liker kroppsvarme og å sitte på skulderen, helt inntil halsen vil fort få den til å slappe av.

De vil neppe med vilje “rømme”, men de er som sagt nysgjerrige og oppdagelelsesivrige, så det kan være lurt å sørge for at de ikke kan falle ut av åpne vinduer eller verandadører osv. Men etter bare noen dager vil de gjerne følge etter deg om du går fra et rom til et annet og trives godt med å sitte på skulderene eller hodet ditt mens du holder på med andre ting.

De husker godt, så sørg for at alle i familien får hjelp til å håndtere dem. Hvis alle får gitt den mat, alle får holde den litt i henda, alle får klappet den litt under brystet og i nakken, så vil den bli vant til alle, og enklere å håndtere for alle. De blir fort ganske kosete, og vil smånappe i hår og skjegg og øredobber eller andre smykker hvis de får sjansen. Og de liker stort sett godt å bli strøket over brystet eller i nakken.

Renslighet

Fugler er egentlig veldig renslige dyr. Når de bor i et rede er det selvsagt begrenset hvor mye renslighet og hygiene som er mulig, så når de er små vil de ofte kunne være ganske skitne, og en god del har også “fuglelopper”. Fuglelopper er ikke farlige, men det kan være ubehaglig å bli bitt av dem. De kan også fort få en del avføring på fjærne inntil de blir flinkere til å sitte stødig og rense seg selv, så pass på å vaske henda godt etter å ha håndtert fuglen, og særlig før du lager mat osv.

De er ikke særlig glade i å dusje, men de tåler regn, så det er ikke noe i veien for å gi dem en forsiktig runde med svak dusjstråle for å få av gammel skitt. Men ikke gjør dette på en kald dag, vent til det er godt å varmt, så de rekker å tørke skikkelig uten å fryse.

De blir fort veldig glade i å bade og vaske seg. Gi dem en lav balje eller et litt dypt fat, som det er lett å komme inn og ut av. Legg et håndkle ell. i bunnen så det ikke blir så glatt, og fyll et par cm med vann. Sett gjerne fuglen forsiktig ned i vannet og la den føle seg litt fram de første gangene, så vil den veldig fort begynne å rense fjær og plaske rundt. Merk at dette kan sprute og søle mye, så det kan være greit å gjøre utendørs eller på badet eller et annet sted det er lett å tørke opp.

Et lite triks for å unngå i alle fall noe av den tilfeldige bæsjinga er følgende: Hold en finger foran føttene på den. Dytt den litt bakfra så den setter seg på fingeren din. Løft den så opp, og hold den over en klut, et håndkle ell. mens du heiser hånda opp og ned noen ganger så den flakser litt med vingene for å holde balansen (4–5 ganger pleier å holde), og hold så hånda i ro. Da vil den veldig ofte slippe fra seg det den har, og man kan med noe større grad av trygghet bære den til et annet sted.

Frislipp

Tiden for frislipp vil variere litt med hvordan man bor. Det viktigste at den har lært seg å spise på egenhånd. Som nevnt vil de normalt lære å fly og forlate redet et par uker før de faktisk kan klare seg selv. I den tiden blir de fortsatt matet av foreldrene, mens de lærer å finne mat. Nå må du selv steppe inn og øve på det ved å legge ut matbiter f.eks. under noen pinner, i store blomsterpotter osv, og vise dem, men også la den finne og spise maten selv.

Hvis man bor landlig til, uten alt for mange katter i nærheten, kan det være enkelt å bare etter hvert la den stå i kassa si eller buret sitt, med åpent lokk eller dør, på f.eks. en veranda, og la den få komme og gå som den vil. Den vil etter hvert fly seg lengre turer og bli borte over lengre tid, men også komme tilbake for å hilse på. Det er lurt å gi den mindre og mindre mat, så man tvinger den til å finne mat andre steder, samtidig som man bør holde litt øye med den, og evt. gi den litt ekstra hvis den virker som den sliter med det. Man kan også hjelpe den ved å legge ut f.eks. frukt, egg ell. på steder man ser den flyr til, så den blir vant til å finne mat utenfor hjemmet.

Bor man, som oss, i leilighet i byen er det lurest å slippe den ut lengre unna. Det er litt mer brutalt, men særlig om man selv reiser bort, så vil den fort begynne å fly inn til naboene om man bare slipper den rett utenfor. og det er ikke alltid like populært. Selv om du er kjempeglad i den, så er det ikke sikkert at naboen liker å få bæsjet ned sofaputer og utemøbler mens den venter på at du skal komme tilbake.

Finn heller f.eks. en stor park eller et annet sted der det bor skjærer, men også hvor det blir enkelt å finne seg mat (mennesker legger alltid igjen litt grillmat, kebabrester, fruktbiter osv), og slipp den ut der. Skjærer er mer sosiale enn territoriale, så det blir sjelden store konflikter om det kommer en ung “inntrenger” inn i noen andres område.

Til slutt

Håper dette kan være til nytte for noen. Det er utrolig koselig å ha en skjære på besøk for en periode. Og det er trist å slippe den ut igjen. Men er man heldig kan man møte den igjen senere, og den vil huske deg for resten av livet.