Hjemmeautomasjon #1 — Smarthus eller apphus?

Jeg har det siste halve året lekt litt med å gjøre hjemmet smartere. Det har også gjort meg litt smartere, så jeg tenkte å dele noen av erfaringene jeg har gjort meg, så kanskje andre slipper å gå i alle de samme fellene.

Det første jeg tenkte å ramble litt om er en ting jeg raskt oppdaget at irriterte meg med alt snakket om smarthusløsninger. For veldig mange av de løsningene jeg så på var ikke smarte. Dvs. ingen av løsningene jeg har funnet er smarte. Men mange av dem hadde etter min mening heller ikke noe potensiale eller grunnlag for å kalles “smarthjem”, de var det jeg har begynt å kalle for “apphjem”.

For det gir meg jo virkelig ingen merverdi å måtte ta fram mobilen og kjøre i gang en APP for å skru på lyset på badet. Eller å måtte inn på en iPad for å ta ned markisa på verandaen. Det er selvsagt gøy å kunne se på strømforbruket fra en skjerm i gangen, og det er fint å kunne åpne låsen til inngangsdøra fra mobilen når Adams eller Kolonial plutselig står på døra mens vi fortsatt sitter i bilkø på vei hjem fra hytta. Men det har ikke så mye med smarthus å gjøre. For at en løsning skal kalles smart, mener jeg det er et vesenlig poeng at løsningen skal gjøre ting av seg selv. Uten at jeg aktivt må initiere det.

Samtidig oppdaget jeg ganske snart — etter å ha besøkt ulike mer eller mindre smarte hjem — at det var helt vesentlig at en del ting fungerer som forventet. Og at man ikke har et særlig smart hjem hvis man må legge igjen en flere siders bruksanvisning til gjester for at de skal kunne gjøre normale ting som å øke og senke varmen i badegulvet eller skru av lysene når man legger seg.
Og den første testen min, med “smarte” lyspærer, førte jo til at jeg måtte gå rundt og tape fast lysbryterne i på-stilling, sånn at ikke folk skulle skru dem av. For en smart pære er jo veldig lite smart hvis den ikke har strøm. Og folk flest er vant til at en lysbryter brukes til å skru lyset av og på. Og det er faktisk et ganske godt brukergrensesnitt. Det funker hver gang, det er ikke avhengig av noen sentral “hjerne”, og det er ekstremt raskt og effektivt.

Så etter noen spede forsøk, så ble det klart for meg at jeg rett og slett måtte gjøre dette skikkelig hvis jeg først skulle gjøre det. Jeg måtte finne en løsning som lot meg fjerne all gaffatapen fra lysbryterne, og som kunne spille på lag med oss som bor her og alle andre som kommer inn. Som ikke er i veien, eller setter begrensninger på hvordan vi kan leve. Og da var ikke en eller annen “app” veien å gå.

Men jeg ville heller ikke binde meg til én leverandør. Jeg snakket med flere elektrikere, og dessverre var mange av dem kun opptatt av å selge “sin” løsning. Der man måtte kjøpe alt fra dem, inkludert både hjernen i løsningen og alle brytere og dimmere og termostater osv. Og så bli begrenset av de mulighetene som den leverandøren velger å gi deg når det gjelder å håndtere ulike hendelser og hva du kan styre.

Jeg ville rett og slett ha en løsning som kunne gjøre huset smart.